Bokstavfest

Da var tiden kommet for min første bokstavfest.
Bokstaven er S.
Man kunne kledd seg ut som mye på s, her er noen eksempler:
Same
Sko
Søppelsekk
Sadist
Såpe
Superhelt
Sumobryter
Skiløper
Snekker
....og mye mer....

Det var en vinfull kveld på Nyland, akkuratt når det var husker jeg ikke,
men jeg husker vinen.
Vi satt en gjeng å flirte og koste oss. Plutselig kom vi til å tenke på at det
snart var duket for en bokstavfest. Vi flirte av de ulike forslagene som kom frem.
(Dette kan kanskje ha noe med vin dunsten vi var påvirket av)
Men poenget er, Linda og jeg fant ut at vi skulle være noe spesielt.
Ikke det at vi ikke er slik til vanlig, men vi ville gjøre noe nytt.
Kostymet ble bestilt og jeg kjenner jeg angrer allerede.
Linda blir en superbanan og jeg blir en superkanin.
Jeg lover dere, dette er muligens det sykeste, fjerneste kostyme noen sinne!!
Bilder vil komme, hvis jeg tørr!?

Så takk for meg og jeg ønsker meg selv lykke til!!

I made it

Song of the day: I made it - Kevin Rudolf ft..

Well, top story for the day is: I sleep a lot!
And when you sleep like I do, you don't get up.

Vell peps, jeg forsov meg igjen, men det positive denne gangen var at jeg
kom meg omsider på skolen. Damn, jeg bør være flinkere.
Men historien har et godt utfall, for hvis jeg ikke hadde kommet meg på skolen
hadde jeg aldri /kremt/ fått høre fra min vakre vennine Malin!!!
at jeg må oppdatere bloggen min. Well this i for you! I made it!!
Å for å ha det helt klinkene klart har den faktisk blitt oppdatert før sommeren 2007.
Just saying..

Brått på

Hun våkner.
Hun prøver å finne roen, i det hele.
Hun prøver å stå rett, hode hevet.
Med et skjevt smil. Hun blunker, prøver,
Prøver å dytte følelsene bort, iallefall for en liten stund til.

Noen ganger spørr jeg meg selv: "Hvorfor må du alltid ta de som aldri har gjort deg noe vondt?"

Telefonen ringer, hun setter den på lydløs.
Noen minutter til med søvn vil stoppe masingen.
Han kommer inn, hun er syk...
Din mor er syk, hun skal ditt alle de andre syke menneskene skal.
Sykehuset.

Hun våkner med tårer, prøver å holde det lille rufsete hode sitt oppe.
Øynene faller alltid ned mot gulvet. Prøv å skjul det lille pike.
Alle forteller at dette går bra, men det går ikke bra.
Alle skal bestemme at dette skal gå bra, men det gjør ikke det.
Ikke for henne..

Middagen står der, de setter seg.
En tom plass, minner henne på situasjonen de står forran.
Han prøver å berolige henne.
"Det er bare 2mnd til neste ferie, kjære lille pike".

Men hun vet at det kan bli en lang tid til neste gang,
neste gang hun får holde en hånd.
Kjenne et kjærlig mors klem.

Piken ser rundt seg.
Er det bare i mitt hode?
Er det bare i mitt hjerte?
Nei, rist denne følelsen bort.