What is love got to do with it?

Kjærlighet har mye med saken å gjøre, om det er kjærlighet som i form av kjærestepar,
eller kjærlighet for familie og venner.
Men hvordan ville verden hvert uten den klissete filmskapte kjærligheten?
Alle har jo ett syn på hvordan ett forhold skal være.
Sommerfugler i magen, klamme hender, nervøsitet, fugler som synger etc.
Men er den egentlig sånn?
Hva gjør du når den plutselig ikke er der!
Du leter og leter, hvor er følelsene mine skriker du.. Men finner du den?
Nei...
Du går da rundt å tenker, hvordan skal jeg si det, hvordan?
Vell det er aldri en enkel måte gi en gutt/jente en tale om hvorfor, når du selv ikke vet.
Det blir en lang tale om at du ikke føler noe, men prøver.
Du vil ikke gi opp, men du vet innerst inne.
Det må du, du må gå videre og la den andre personen gjøre det samme.
For verden er ikke snill.
Ja! mange fisk i havet, men det er vanskelig å fiske de. Noen ganger biter de som F*** andre ganger er de ikke sultene, eller har død av forurensing.
Verden er vanskelig, det eneste du vet er at du dør. Og det er ikke det du vil verdsette høyest!
Kanskje noen ganger vil du være 15meter under jorda, men det ender somregel med å velge livet og heller vente til den tiden kommer.
Hvis du røyker da (noe jeg gjør) går jo denne tiden mye fortere og hvis du er heldig får du kols. Hvorfor røyker vi når vi VET at det kan skje, ber vi om å lide! ber vi om kreft?
Eller bare vil vi bevise for skjebnen at vi er de som overlever alt..
For vi dør jo aldri, vi skal dø av alderdom..
Kommer det til å skje??

Vell ok, nå har jeg skrevet det lille innlegget.
Men jeg kan jo fortelle at jeg er så heldig å drar til Oslo city i morgen.
Er i forbindelse med FO, noe jeg begynner å skjønne hva er, men ikke gidder å forklare her.
(Selv om det hadde vært bra reklame)
Jeg drar så hjem på fredag da drar jeg til Frxta, å det blir sikkert utrolig bra.
Skal jo selvfølgelig hjem 17.Desember, men fint å hilse på folkene hjemme før den tid.
Jeg sitter jo her i Alta å har helt glemt hvordan man slapper av.
Ergo jeg har stresset mye!! og det blir mer.. JULEGAVER omfg..

Ellers prøver jeg å bryte en skjebne som er bestemt til meg, prøver å skjønne økonomi.
Noe som er ganske vanskelig, når du får stipend/lån å pengene blir borte på 1sekund.
Ikke veldig oppmuntrende, men fuck that shit!! jeg har det storartet her oppe.
Litt mørkt, men utrolig bra.
Gode venner og masse kaffe, finnes det noe bedre enn det?
Jeg jobber også i Studentradioen.. Å det er jo fett, som mange vet snakker jeg, ikke bare snakker jeg snakker så mye at du mister hjernekapasitet, thats not good.
Men når du har meg på radio så kan du jo selv velge hvor mye du egentlig vil høre!
Thats hardcore, not..

Ok, fikk akuratt en sms fra en kompis i Lakselv.
Han er typ metal (to much metal for one hand \mm/ ) han sendte meg et ganske festelig bilde som jeg ikke skal publisere her pga eventuelle psykiske skader.
Bilde er av han med nisselue, med ett ganske så grimt fjes. Veldig artig, setter ett smil om munnen..

Ok, nå har jeg verken ord å mele igjen så vil publisere flere innlegg senere:]

Du faller, du faller hardt.
Ingen tar deg imot. Asfalten er hard, du trodde aldri det ville gjøre så vondt.
Ja, det så vondt ut, men det var verre.
Du har ingen økonomisk sans, du er blakk.
Du var rik, men nå har du ingenting.
Bare masse mennesker som smiler å forteller deg at det går bra.
Du er fattig, du faller og ingen er der. Ingen...
Men plant dine hender ned i den grusete asfalten, reis deg opp. Vær stolt!
Uansett hva du gjør, vær stolt, du faller jo alltid på trynet en gang.
I dine år vil dette skje, men ikke la det ødelegge.
Ingen er der, ingen..
Men du er, du er den viktigste i ditt liv. La dette redde deg, la dette veilde deg kjære.
Ikke la grusen ligge på dine hender og fjes, børst det bort.
Vask det av, se opp.
Der er de, de som egntlig du ropte på.
De er der ennå. du er ikke alene, dette er livet.
Du får ikke alt du ønsker deg, men det eneste som står i veien for deg er deg selv.
Ikke gråt opp alle dine tårer, det kommer en ny tid da du trenger dem så sårt.

Bruksanvisning på kjærlighet O_o

Man sitter å ser på mobilen. Trykker seg inn på meldinger og er klar for å opprette ny for å sende til en man liker.

Men hver gang man skriver noe og er klar for å sende, så virker det teit, umodent, uprofisjonelt?

Er egentlig forelskelse et slags yrke? Finnes det visse regler for hvordan man skal gå frem?

Verden har blitt litt sånn, hvis du sier til en gutt som du har forelsket deg i at du liker han (etter tredje date) blir ikke det sett på som feil??

Iallefall er det en enkel måte å skremme bort den andre parten på.

Det beste er vell kanskje når man sier unnskyld etter man har sagt det, akuratt som om det skulle vært feil.

At følelser er en feil, tror jeg vi trygt kan si ikke er riktig.

Men å bli så engasjert, at man skremmer bort andre, det er vell kanskje en feil man burde skrive opp i de uskrevne regler om "hvordan få kjærlighet".

Spørsmålet er vell egentlig, skal man handle spontant eller skal man tenke nøye igjennom hva man gjør. Akuratt som er forretnings plan.

Ergo kjærlighet er ett yrke, man må lære å mestre.

Første kyss, sex osv, går vell aldri slik vi hadde håpet, men gjør det oss til dårlige forretnings mennesker fordet?

Noen mener at man kan ha sex etter første date litt sånn som "hei, skal vi pule?"

Andre mener at man skal vente lenge, litt mer som "hei, la oss se om du er til å stole på".

Derimot andre komme aldri så langt, kommer mer til "hei, jeg er forelsket i deg", det er en sikker oppskrift på FAILED!!!

Men er det egentlig det, man er jo bare ærlig.

Er plutselig ærlighet en synd? eller er det bare vi mennesker som har blitt for A4?

Men kjærlighet er og blir ett mysterie i min bok, ikke kan man forstå det, ikke kan man kontrollere det, man kan heller ikke bli fortalt fasit svaret på det.

Hvorfor finnes det ikke en bruksanvisning på hvert menneske her i verden?

Du møte en ny gutt og tenker ehmm hva gjør jeg nå?

Ser på bruksanvisningen og BOOM, you got it!!! alt svart på hvitt!!

Men ville det kanskje blitt for lett da, eller kanskje litt kjedelig...

Vell uannsett så skulle det vært ett regelverk, how to date. Fine greier det der, men som vi alle vet det er bare en hau med usynelige regler.

Hvorfor ialledager ble vi skapt slik, hvorfor skal vi være så ekstremt kompliserte hele gjengen, er nesten som en skjønnhetskonkuranse, hvem er mest komplisert..

Kjærlighet er definisjonen på følelser..

Du kan oppleve alt, og da mener jeg alt.. Sorg, glede, frustrasjon, ereksjon everything..

Kom å kjøp kjærlighet i dag, kunn for 299, du får ALT i samme pakke. Så løp å kjøp folkens!

Merkelig, det første farvell med de nærmeste.
Det gjorde vondt, men jeg trodde det kom til å bli verre, det som kanskje er verre er å dra på fylla i en helt ny by, der du ikke kjenner noen og har så inderlig lyst til å bli kjent med alle.
Det fungerer somregel ikke etter planen.
Det som skjer er at man gjør utrolig mange freaky ting, blir over engasjert i alt og jeg mener ALT!
Detter resulterer i at man gjør utrolig mange dumme ting som man sitter nå å skammer seg over.
Verden er rar, man må egentlig alltid være så sinnsykt perfekt hver gang du møter nye mennesker og det er ikke lett å være ett glansbilde, de blir jo rynkete de også og noen blir ødelagte.
Det er virkelig ikke kult å sitte her fyllesyk som en elg eller noe absurd.
Og jeg må kjøpe min egen tannkrem ffs!!
Do papir omfg...
Og jeg må skjekke konton min jeg har en forferdelig følelse om at den ehh, mangler en del penger..
Og jeg hadde verdens mest perfekte plan i går, ta ut penger legge kortet hjemme.
Men neida dra kortet her, her og her.. Nevnte jeg her? :]
Men fy fader det er fint her og menneskene er geniale. De har det lille ekstra..
Festivalen de hadde var ganske fresh også Aronnesrocken yeah!!!
Drit bra :]
Uff må snart i butikken, men jeg vurderer sterkt å dra på city å ta en kaffe, men jeg tror jeg handler.
Spiser slutter å være fyllesyk, eventuelt dusjer så kan jeg ta den kaffen.
Eller noe, men fader jeg må skrive handle liste..
Og forresten jeg tror jeg må lage middag til halve Alta!! Jeg må fader i meg slutte å snakke så jævlig mye!!!
I dag drar vi en ny versjon, drikke lite, snakke lite være søt å snill som jeg egentlig er.
Jeg tror han jeg deler kjøkken med syns det var litt festelig at jeg buldra inn på kjøkkene midt på nattan og spurte 307C hvor er rommet mitt 307C, gutten peker på døra nederst i gangen (som jeg forresten hadde gått forbi to ganger!! hvor full var jeg spørr du, vell jævlig full).
Never again, or just next week lol...
Men naboen min, fader hu er snill:] utrolig kos jente. Ble møtt av Hellbillis plakat og RalphMyerz..
Husker ikke helt hvordan jeg skriver det see O_x
Fader altså, jeg må ha mat snart, ammagad gå helt alene :/ Det er ikke så kult see, men men sånn må man bare takle, right??
Savner mor og far litt da^^, <3>

Det er en verden der ute, med muligheter og håp.
Du må gripe sjangsen, for hvis du ikke gjør det vet du ikke hva du gikk glipp av.
Ta sjangsen i hånden å la den føre deg.
Går det galt, rekk opp hånden.
Det er alltid en der som kan dra deg opp fra brønnen.
Aldri se på livet som en fare, du lever en gang, la det være en dytt i ryggen for deg.
Du er den eneste som kan ta den store sjangsen.
Aldri glem det.
Lev livet til det maksimale, ikke la noen ting stoppe deg.
Lev det som om det aldri kommer en morgendag, lev hvert sekund.
Ikke heng deg opp i ting du har gjordt.
Det har ingen betydning nå.
Ikke dette sekundet, minuttet, timen, døgnet du lever i.
Man gjør feil, men bare smil å rett opp i det.
Du må bare se på det positive.
Ja, det er vanskelig, men bry deg nå ikke om det.
Du er sterk nok, du tørr å følge din egen sti.
Ikke gjør som alle andre rundt deg sier.
Noen ganger er det lurt, andre ganger er det katastrofe.
Men akuratt nå så er du sterk, du er så sterk.
Du tørr og du vil, ingen kan stoppe deg nå.
Følg din drøm, og lev livet til det fulle.
Du lever bare en gang.

Snart så er tiden inne for en stor forandring.
Snart så må jeg stå helt alene og klare alle oppgaver uten noe hjelp.
Dette er skremmene, men jeg tror og håper jeg vil klare det.
For min skyld og også for min familie og mine venners skyld.
Det er ikke lett å flytte så langt fra alt som man føler er trygt.
Det er ikke lett å tenke at det er nesten et halvt år til neste gang jeg ser dere.
Det er igrunn veldig vanskelig å flytte for første gang.
Man kjenner at hendene blir klamme og begynner å riste bare ved tanken av det ukjente.
Men uannsett så må man hoppe ut i det.
Ikke med ett bein først, men med begge.
Faller du, så faller du.
Men klarer du å lande med begge beina plantet i bakken, vil det være en seier.
En seier som gjør at du ikke skjelver når du snakker om å dra et annet sted.
En seier for deg og dine.
Du starter en fremtid, den ligger forran dine føtter.
Det er bare å plukke den opp og bruke den så godt du kan.
For du kan og du vil.
Men du er redd for at det kanskje ikke vil bli som du trodde det skulle bli.
Derfor må du hoppe og håpe på det beste.
For det er din skjebne.
Ditt valg.
Det er ditt liv, ingen andres.
Og du skal bare gjøre det beste ut av det du får.
Aldri si du ikke klarer det.
For du vet ikke, før du har prøvd.
Feiler du, så har du lært.
Lært at du ikke skal gjøre det slik neste gang.
Det er egentlig bare en liten fille ting jeg sitter her å skriver om.
Noe jeg aldri trodde jeg kom til å være redd for.
Men nå kan jeg se at jeg tokk feil.
Det å dra og begynne på ett nytt stort kapittel av livet er ikke så lett som jeg skulle tro det var.
Men det er opp til meg å gjøre det beste ut av det.
Ha tro på meg selv og bare hoppe ut i det.
For jeg vet, inners inne i meg selv.
Dette klarer jeg.
Det handler bare om å se utenfor det trygge hjem, og se at det er ett liv som venter der.
Men det er ennå lov til å være nervøs.
Og det er ennå lov til å elske dine nærmeste.
For det å flytte til andre siden av landet, kan høres enkelt ut.
Men kan være det vanskligste man har gjordt.
For det er ikke godt å dra fra alle som støtter deg, uannsett hva du har gjordt.
Det er bare en ting å gjøre.
Hoppe ut i det.
Og si takk til de som har vært der og gitt deg et godt liv.
Nå er det bare jeg som kan skrive resten av historien.
Det er bare jeg som vet hvordan neste kapittel starter.
Men jeg vet ikke hvordan det ender.

Kjeder meg:/