Du faller, du faller hardt.
Ingen tar deg imot. Asfalten er hard, du trodde aldri det ville gjøre så vondt.
Ja, det så vondt ut, men det var verre.
Du har ingen økonomisk sans, du er blakk.
Du var rik, men nå har du ingenting.
Bare masse mennesker som smiler å forteller deg at det går bra.
Du er fattig, du faller og ingen er der. Ingen...
Men plant dine hender ned i den grusete asfalten, reis deg opp. Vær stolt!
Uansett hva du gjør, vær stolt, du faller jo alltid på trynet en gang.
I dine år vil dette skje, men ikke la det ødelegge.
Ingen er der, ingen..
Men du er, du er den viktigste i ditt liv. La dette redde deg, la dette veilde deg kjære.
Ikke la grusen ligge på dine hender og fjes, børst det bort.
Vask det av, se opp.
Der er de, de som egntlig du ropte på.
De er der ennå. du er ikke alene, dette er livet.
Du får ikke alt du ønsker deg, men det eneste som står i veien for deg er deg selv.
Ikke gråt opp alle dine tårer, det kommer en ny tid da du trenger dem så sårt.

Bruksanvisning på kjærlighet O_o

Man sitter å ser på mobilen. Trykker seg inn på meldinger og er klar for å opprette ny for å sende til en man liker.

Men hver gang man skriver noe og er klar for å sende, så virker det teit, umodent, uprofisjonelt?

Er egentlig forelskelse et slags yrke? Finnes det visse regler for hvordan man skal gå frem?

Verden har blitt litt sånn, hvis du sier til en gutt som du har forelsket deg i at du liker han (etter tredje date) blir ikke det sett på som feil??

Iallefall er det en enkel måte å skremme bort den andre parten på.

Det beste er vell kanskje når man sier unnskyld etter man har sagt det, akuratt som om det skulle vært feil.

At følelser er en feil, tror jeg vi trygt kan si ikke er riktig.

Men å bli så engasjert, at man skremmer bort andre, det er vell kanskje en feil man burde skrive opp i de uskrevne regler om "hvordan få kjærlighet".

Spørsmålet er vell egentlig, skal man handle spontant eller skal man tenke nøye igjennom hva man gjør. Akuratt som er forretnings plan.

Ergo kjærlighet er ett yrke, man må lære å mestre.

Første kyss, sex osv, går vell aldri slik vi hadde håpet, men gjør det oss til dårlige forretnings mennesker fordet?

Noen mener at man kan ha sex etter første date litt sånn som "hei, skal vi pule?"

Andre mener at man skal vente lenge, litt mer som "hei, la oss se om du er til å stole på".

Derimot andre komme aldri så langt, kommer mer til "hei, jeg er forelsket i deg", det er en sikker oppskrift på FAILED!!!

Men er det egentlig det, man er jo bare ærlig.

Er plutselig ærlighet en synd? eller er det bare vi mennesker som har blitt for A4?

Men kjærlighet er og blir ett mysterie i min bok, ikke kan man forstå det, ikke kan man kontrollere det, man kan heller ikke bli fortalt fasit svaret på det.

Hvorfor finnes det ikke en bruksanvisning på hvert menneske her i verden?

Du møte en ny gutt og tenker ehmm hva gjør jeg nå?

Ser på bruksanvisningen og BOOM, you got it!!! alt svart på hvitt!!

Men ville det kanskje blitt for lett da, eller kanskje litt kjedelig...

Vell uannsett så skulle det vært ett regelverk, how to date. Fine greier det der, men som vi alle vet det er bare en hau med usynelige regler.

Hvorfor ialledager ble vi skapt slik, hvorfor skal vi være så ekstremt kompliserte hele gjengen, er nesten som en skjønnhetskonkuranse, hvem er mest komplisert..

Kjærlighet er definisjonen på følelser..

Du kan oppleve alt, og da mener jeg alt.. Sorg, glede, frustrasjon, ereksjon everything..

Kom å kjøp kjærlighet i dag, kunn for 299, du får ALT i samme pakke. Så løp å kjøp folkens!

Merkelig, det første farvell med de nærmeste.
Det gjorde vondt, men jeg trodde det kom til å bli verre, det som kanskje er verre er å dra på fylla i en helt ny by, der du ikke kjenner noen og har så inderlig lyst til å bli kjent med alle.
Det fungerer somregel ikke etter planen.
Det som skjer er at man gjør utrolig mange freaky ting, blir over engasjert i alt og jeg mener ALT!
Detter resulterer i at man gjør utrolig mange dumme ting som man sitter nå å skammer seg over.
Verden er rar, man må egentlig alltid være så sinnsykt perfekt hver gang du møter nye mennesker og det er ikke lett å være ett glansbilde, de blir jo rynkete de også og noen blir ødelagte.
Det er virkelig ikke kult å sitte her fyllesyk som en elg eller noe absurd.
Og jeg må kjøpe min egen tannkrem ffs!!
Do papir omfg...
Og jeg må skjekke konton min jeg har en forferdelig følelse om at den ehh, mangler en del penger..
Og jeg hadde verdens mest perfekte plan i går, ta ut penger legge kortet hjemme.
Men neida dra kortet her, her og her.. Nevnte jeg her? :]
Men fy fader det er fint her og menneskene er geniale. De har det lille ekstra..
Festivalen de hadde var ganske fresh også Aronnesrocken yeah!!!
Drit bra :]
Uff må snart i butikken, men jeg vurderer sterkt å dra på city å ta en kaffe, men jeg tror jeg handler.
Spiser slutter å være fyllesyk, eventuelt dusjer så kan jeg ta den kaffen.
Eller noe, men fader jeg må skrive handle liste..
Og forresten jeg tror jeg må lage middag til halve Alta!! Jeg må fader i meg slutte å snakke så jævlig mye!!!
I dag drar vi en ny versjon, drikke lite, snakke lite være søt å snill som jeg egentlig er.
Jeg tror han jeg deler kjøkken med syns det var litt festelig at jeg buldra inn på kjøkkene midt på nattan og spurte 307C hvor er rommet mitt 307C, gutten peker på døra nederst i gangen (som jeg forresten hadde gått forbi to ganger!! hvor full var jeg spørr du, vell jævlig full).
Never again, or just next week lol...
Men naboen min, fader hu er snill:] utrolig kos jente. Ble møtt av Hellbillis plakat og RalphMyerz..
Husker ikke helt hvordan jeg skriver det see O_x
Fader altså, jeg må ha mat snart, ammagad gå helt alene :/ Det er ikke så kult see, men men sånn må man bare takle, right??
Savner mor og far litt da^^, <3>

Det er en verden der ute, med muligheter og håp.
Du må gripe sjangsen, for hvis du ikke gjør det vet du ikke hva du gikk glipp av.
Ta sjangsen i hånden å la den føre deg.
Går det galt, rekk opp hånden.
Det er alltid en der som kan dra deg opp fra brønnen.
Aldri se på livet som en fare, du lever en gang, la det være en dytt i ryggen for deg.
Du er den eneste som kan ta den store sjangsen.
Aldri glem det.
Lev livet til det maksimale, ikke la noen ting stoppe deg.
Lev det som om det aldri kommer en morgendag, lev hvert sekund.
Ikke heng deg opp i ting du har gjordt.
Det har ingen betydning nå.
Ikke dette sekundet, minuttet, timen, døgnet du lever i.
Man gjør feil, men bare smil å rett opp i det.
Du må bare se på det positive.
Ja, det er vanskelig, men bry deg nå ikke om det.
Du er sterk nok, du tørr å følge din egen sti.
Ikke gjør som alle andre rundt deg sier.
Noen ganger er det lurt, andre ganger er det katastrofe.
Men akuratt nå så er du sterk, du er så sterk.
Du tørr og du vil, ingen kan stoppe deg nå.
Følg din drøm, og lev livet til det fulle.
Du lever bare en gang.

Snart så er tiden inne for en stor forandring.
Snart så må jeg stå helt alene og klare alle oppgaver uten noe hjelp.
Dette er skremmene, men jeg tror og håper jeg vil klare det.
For min skyld og også for min familie og mine venners skyld.
Det er ikke lett å flytte så langt fra alt som man føler er trygt.
Det er ikke lett å tenke at det er nesten et halvt år til neste gang jeg ser dere.
Det er igrunn veldig vanskelig å flytte for første gang.
Man kjenner at hendene blir klamme og begynner å riste bare ved tanken av det ukjente.
Men uannsett så må man hoppe ut i det.
Ikke med ett bein først, men med begge.
Faller du, så faller du.
Men klarer du å lande med begge beina plantet i bakken, vil det være en seier.
En seier som gjør at du ikke skjelver når du snakker om å dra et annet sted.
En seier for deg og dine.
Du starter en fremtid, den ligger forran dine føtter.
Det er bare å plukke den opp og bruke den så godt du kan.
For du kan og du vil.
Men du er redd for at det kanskje ikke vil bli som du trodde det skulle bli.
Derfor må du hoppe og håpe på det beste.
For det er din skjebne.
Ditt valg.
Det er ditt liv, ingen andres.
Og du skal bare gjøre det beste ut av det du får.
Aldri si du ikke klarer det.
For du vet ikke, før du har prøvd.
Feiler du, så har du lært.
Lært at du ikke skal gjøre det slik neste gang.
Det er egentlig bare en liten fille ting jeg sitter her å skriver om.
Noe jeg aldri trodde jeg kom til å være redd for.
Men nå kan jeg se at jeg tokk feil.
Det å dra og begynne på ett nytt stort kapittel av livet er ikke så lett som jeg skulle tro det var.
Men det er opp til meg å gjøre det beste ut av det.
Ha tro på meg selv og bare hoppe ut i det.
For jeg vet, inners inne i meg selv.
Dette klarer jeg.
Det handler bare om å se utenfor det trygge hjem, og se at det er ett liv som venter der.
Men det er ennå lov til å være nervøs.
Og det er ennå lov til å elske dine nærmeste.
For det å flytte til andre siden av landet, kan høres enkelt ut.
Men kan være det vanskligste man har gjordt.
For det er ikke godt å dra fra alle som støtter deg, uannsett hva du har gjordt.
Det er bare en ting å gjøre.
Hoppe ut i det.
Og si takk til de som har vært der og gitt deg et godt liv.
Nå er det bare jeg som kan skrive resten av historien.
Det er bare jeg som vet hvordan neste kapittel starter.
Men jeg vet ikke hvordan det ender.

Kjeder meg:/

Uff å Uff

Nå er man endelig ferdig med en av eksamene nå er det bare tre igjen.
I dag hadde jeg Norsk bokmål eksamen og jeg må helt ærlig si jeg ble utrolig oppgitt og irritert når jeg så hvilke oppgaver vi fikk.
Alle vet vell at det er Henrik Wergeland året i år, det er jo hele 200år siden han døde.
Jeg var helt sikker på at vi kom til å få en oppgave om han eller de følgende forfatterne:
Johan Sebastian Welhaven
Camilla (Wergeland) Collett
Henrik Ibsen
Sigrid Undset

Men neida...
så jeg kan helt ærlig si jeg leste hele nosk boka i går for ingen verdens grunn (eller den kom jo litt til gode da).
Vi fikk en oppgave om nynorskens far, altså Ivar Aasen.
Og vi fikk noen oppgaver om litt andre greier.
Jeg valgte oppgave 5, den handlet om de suksessfulle, rike, vellykkede ungdommene i nabo landet vårt. Det landet med det blå og hvite flagget.

Det gikk jo helt ok, men men
må stikke nå for jeg sitter på en data som snart dør!!